Vedtok kyststi over Grundvik: – Dette er en kampsak!

Setter sin lit til skjønnsretten: Beboere langs Grundvikveien setter sin lit til at Skjønnsretten, vil bruke ekspropriasjonsloven slik at Asker kommune vil måtte legge Kyststien langs en annen trasé, skriver Aage Bartnes på vegne av Grundvik Vel. foto: innsendt

Setter sin lit til skjønnsretten: Beboere langs Grundvikveien setter sin lit til at Skjønnsretten, vil bruke ekspropriasjonsloven slik at Asker kommune vil måtte legge Kyststien langs en annen trasé, skriver Aage Bartnes på vegne av Grundvik Vel. foto: innsendt

Av
DEL

DEBATT:Dette var overskriften i RHA etter kommunestyrets behandling av reguleringsplan for Kyststien gjennom Grundvik. Overskriften er hentet fra en uttalelse fra en av politikerne som var med å vedta forslaget til reguleringsplan.

Politikere kan ikke vedta

I artikkelen som referer fra behandlingen konkluderes det med at «Politikerne i Røyken har vedtatt at allmennheten har rett til å gå langs Grundvikveien». Nå er det heldigvis slik at det kan ikke kommunepolitikere vedta. Politikerne i Røyken kommune har tidligere forsøkt det, og har prøvet sin sak både i Tingretten og Lagmannsretten, hvor de har hevdet at det med hjemmel i Friluftsloven og Allemannsretten, skulle være greit å påtvinge oss som beboere langs Grundvikveien, vederlagsfritt å avstå grunn til Kyststien.

Den saken tapte Røyken kommune i begge rettsinstanser. Sist i Borgarting lagmannsrett i 2008.

Røyken kommune stevnet beboerne langs Grundvikveien for Tingretten i 2007 etter at vi i 2003 sa opp avtalen om prøveordning for kyststien, som noen av vi som bor langs Grundvikveien hadde inngått med kommunen i 1994.

Vi hadde da etter 9 års prøvedrift fått erfare hvordan noen av dem som går langs Kyststien velger å forholde seg til at de faktisk går gjennom hagen til de som bor langs veien. Basert på de erfaringer vi hadde gjort ønsket vi ikke å forlenge avtalen.

Kyststikartet

Når politikere som er med på å vedta reguleringsplanen gir uttrykk for at problemene knyttet til ferdsel langs Grundvikveien «startet med at folks ferdsel langs veien og traseen ble blokkert og hindret av de fastboende og ferieeiendommer», er det vanskelig å kjenne seg igjen.

Det er meg bekjent ingen langs Grundvikveien som har blokkert eller hindret noen å gå langs veien etter at avtalen om å la Kyststien gå over våre eiendommer ble sagt opp med virkning fra 2004.

Vi satte opp informasjonsskilt som opplyste om at «Kyststien går ikke her lenger». Noe vi følte var riktig da Røyken kommune fortsatte å dele ut kart som viste at Kyststien gikk langs den traseen hvor det ikke lenger forelå noen avtale om at kommunene kunne disponere arealet til kyststi.

Alternativ rute

Røyken kommune startet i 2016 arbeidet med den reguleringsplanen kommunestyret nå har vedtatt. De engasjert Asplan Viak som konsulenter for å utrede alternative traseer.

Konsulentene fra Asplan Viak meldte allerede i desember 2016, etter at de hadde foretatt en rekognosering av det aktuelle området, at traseen som fulgte den gamle veien fra Grundvikveien – mot Sundbyveien og over høydedraget til isdammene ved Morberg og ned Morberglia til Hiken, kunne være et aktuelt alternativ. Noe for øvrig både Tingretten og Lagmannsretten hadde påpekt i sine domsavsigelser.

Det oppleves derfor underlig når politikere omtaler denne traseen, som er et av alternativene i reguleringsarbeidet, som følger:

«De som har prøvd å gå opp den foreslåtte alternative traseen via Sundbyveien langs en trafikkfarlig vei og gjennom en båthavn for å komme tilbake til kyststien, skjønner at dette ikke er noe å tilby folk».

Om denne type uttalelser er et utslag av dem som er med å vedta reguleringsplanen, ikke har satt seg inn i sakspapirene, eller de ønsker å sette ting på spissen, er vanskelig å vite.

De eneste som har tatt til ordet for at traseen for kyststien skulle legges gjennom en båthavn er Oslofjorden Friluftsråd, som i sine merknader til reguleringsplanen mente at stien kunne legges gjennom Amundsen Båtslipp AS, fordi bakken i Grundvikveien var så bratt at det ville være vanskelig å forsere den med rullestol.

Et lite hensiktsmessig forslag da det er minst like bratt opp fra Amundsen Båtslipp og opp til Grundvikveien, som i bakken ned til Grundvikveien 2, og de som ferdes langs Kyststien ville måtte gå blant store trucker som løfter båter opp til 16 tonn.

Politikerne har brukt mye penger

Når politikerne har valgt å bruke fellesskapets midler til å utarbeide en reguleringsplan, virker det noe hult at de gir uttrykk for at de ikke ønsker å skulle gå til noen ekspropriasjonssak. I så fall har de valgt å bruke forholdsvis mye penger på noe som ikke endrer dagens situasjon.

At Rådmann i sin redegjørelse for saken velger å legge vekt på at Kyststien er vedtatt som del av Kystsoneplanen, viser for oss som beboere langs Grundvikveien, at Røyken kommune i liten grad har valgt å legge vekt på at de faktisk har tapt denne saken i to rettsinstanser tidligere.

Vi som beboere langs Grundvikveien får sette vår lit til at Skjønnsretten, som vil avgjøre om Asker kommune vil bli gitt rett til å ekspropriere seg fram langs Grundvikveien, vil bruke ekspropriasjonsloven slik at Asker kommune vil måtte legge Kyststien langs en annen trasé.

De økonomiske konsekvensene av å gjennomføre en ekspropriasjonssak vil være saksomkostninger for mellom kr 500.000,- til kr 600.000,- i inntil 2 runder og erstatning for verditap og ulempeerstatning for flere eiendommer.

Kostnadene ved å trenge seg fram på denne måten vil for Asker kommune/skattebetalerne, anslagsvis være et sted mellom Kr 5-10.mill om Skjønnsretten gir kommunen rett til å ekspropriere seg fram langs Grundvikveien.

Er det slik innbyggerne ønsker seg behandlet av egen kommune? Og ønsker virkelig Asker kommune en slik overkjøring av egne innbyggere?

Til saken er behandlet i Skjønnsretten vil dette være vår kampsak.

Les også: Kommunen vil sikre kyststi: - Føles som et overgrep, sier velforeningen

Les også: Kommunen tapte i retten: Tar sikte på å ekspropriere grunn for å sikre kyststien


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags