Peter Nicholls

Hvordan kan vi mennesker takle våre klimautfordringer på en «god» måte?

Av
Publisert

KRONIKKEn «filosofisk» tilnærming og kommentar til debatten om klima.

Valg i forhold til våre klimautfordringer er sannsynligvis ett av våre store og vanskelige valg i dag.

Jeg leser i media mye om våre klimautfordringer, vi har hørt fra årets klimakonferanse i FN og nylig fra Zero-konferansen i Norge, i tillegg har jeg hørt om dette i to møter i Filosofisk Kafé i Røyken.

Våre klimautfordringer er der – men er det mulig å møte de på flere måter? Jeg forsøker meg på det.

Hvordan kan vi mennesker takle våre klimautfordringer på en «god» måte?

Vi mennesker (mange av oss) har ofte problemer med å foreta valg og å ta beslutninger. Endringer er et annet problemområde. Klima og naturvern er blant de mer utfordrende områdene for oss å bli enige om, og om hvilke valg som er de «beste og mest riktige».

Filosofien kan til en viss grad hjelpe oss. Derfor kan det være greit å prøve å bruke den.

Filosofi. (Store norske leksikon): «Filosofi, egentlig kjærlighet til visdom. Betegnelsen stammer fra antikkens greske filosofer, og omfattet opprinnelig ethvert forsøk på å forstå og forklare verden eller naturen og dens prosesser, og på å utlede og begrunne forskrifter for livsførsel.»

filosofi.no. (Vegard Martinsen): «Hvert menneske står hver dag overfor et utall situasjoner hvor det må velge. Det må velge sine tanker og det må velge sine handlinger; det må bestemme seg for hva som er sant og usant, rett og galt. Men skal det kunne treffe slike valg, må det ha et grunnlag å velge ut ifra; det må ha et fundament for sitt valg. For uten at tanken kan ta visse idéer for gitt, som en urokkelig grunnvoll den kan hvile på, er det ikke mulig å velge. Det grunnlag som det enkelte menneske velger ut ifra, utgjør dets filosofiske oppfatninger.»

Mange viktige og «essensielle» temaer er ofte av en slik art at vi (mange av oss) langt på vei ikke er i stand til å se eller å analysere oss frem til konsekvensene av de forskjellige valg.

Om å forstå hvordan vi tenker

Jeg mener at vi i tillegg til filosofien som grunnlag bør benytte oss av kunnskap fra psykologien, samt av nyere kunnskap om hjernen vår fra medisin og hjerneforskning. Det hjelper å forstå litt om hvordan vi tenker, hvorfor og hvordan vi handler med bakgrunn i vår tenkning.

Slik mener jeg at filosofien på en måte kan være vårt «tekniske verktøy», mens psykologien og hjerneforskningen gir oss en viss forståelse om «menneskesinnet» (om hvilke muligheter og begrensninger som ligger i vår menneskelige hjerne og vår tenkning).

Konkrete ting som tall er oftest det vi har lettest å forholde oss til. Vi mennesker (mange av oss) har også lett for å tenke at mye er; enten – eller, enten «svart» – eller «hvitt». Det blir det mange konfrontasjoner av. At mange lykkes med sin populisme (forsøk på å tekkes «folk flest») og bruk av statistikk er også en konsekvens av denne måten å tenke på. Vi ser i dag at mange politikere og andre benytter en populistisk tilnærming om et såkalt «grønt skifte», som er en typisk trend i dag.

«Quick-fix», «raske tanker», kortsiktige løsninger og beslutninger er ofte ikke gode. (Begge fra; Daniel Kahneman, israelsk–amerikansk psykolog og nobelprisvinner i økonomi).

Jeg er relativt skeptisk til «alle populistiske aksjoner» med budskap om å «ofre» måten vi lever på i dag – raskt og «drastisk». Vi har sett at det ikke fungerer. Vi mennesker fungerer, med noen unntak, ikke på den måten. Selv på den siste Zero-konferansen (Aftenposten 25.11.2016) har man til dels sluttet å snakke så mye om dette. Det er «produksjonen» vi bør se mest på, det er der vi kan få best effekt på klimautfordringene.

Arbeidsplasser og vår økonomi teller også mye i denne debatten!

Endring er vanskelig

Vi (mange av oss) vil ha trygghet og vante mønstre. Endringer er vanskelige og «må ikke gå så fort».

Vi har i tillegg lett for å velge løsninger som gir oss resultater (tilfredsstillelse) raskt, her og nå. Samtidig har vi vanskeligheter med å forholde oss til de mer langsiktige perspektivene og de mer abstrakte og diffuse konsekvensene. (Det må være så konkret som mulig, og «her-og-nå»).

Det er ikke uten grunn at mange kloke mennesker, som har lagt fram godt funderte tanker og argumenter i klimadebatter og debatter om naturvern har fått liten oppslutning, med unntak av noen få «marginale kjernestøttespillere». Jeg tenker f. eks. på Arne Næss sr. med sin «Økosofi», Erik Dammann med «Fremtiden i våre hender» og Al Gore med sin «Global Warming» - og mange flere opp gjennom tidene. Mange misforsto også Charles Darwin hvor han «hevdet at alt liv på jorda er i slekt og har utviklet seg fra en og samme livsform. Videre hevdet han at mekanismen bak denne utviklingen er naturlig utvalg.» (Store norske leksikon).

Slike ting som klimautfordringer, naturen og menneskesinnet er litt vanskelig og komplisert å forholde seg til for de fleste av oss – og det er vanskelig! Naturen og vi mennesker er komplekse.

Hva kan dette likevel fortelle oss – om vanskelige valg og beslutninger?

Å forstå naturen vår og at vi mennesker er en del av vår natur, slik vi er skapt, er enda et viktig fundament for «gode og riktige valg». Fra Arne Næss sr. forstår jeg filosofen Spinoza slik at jo lenger vekk fra naturen vi beveger oss, desto mer feil blir den retningen vi velger.

Viktig med god balanse

Det må være balanse mellom natur og teknologi, medisin, etc. Vi ser i naturen at mye dreier seg om å holde det meste i balanse. Når noe kommer i ubalanse er det krefter som drar dette tilbake i retning av balanse.

At menneskeskapte utslipp i naturen siden den industrielle revolusjon (for ca. 250 år siden) har økt dramatisk kan de fleste av oss være «rimelig enige om»? Mye av dette påvirker meget sannsynlig naturen på en negativ måte, selv om mange er usikre på konsekvensene. Forskere og vitenskapen er uenige i mye av fakta, statistikk, prognoser og konsekvenser. Likevel er noe av dette forhold vi «bare» skulle kunne «beslutte» å redusere – over tid? Å slutte å forbrenne kull vil bidra til ca. 40 % reduksjon av CO2 utslippene blir vi fortalt – teknologiske erstatninger som er mer «naturvennlige» er vi på god vei til å finne. (Makt og handelspolitikk står imidlertid litt i veien).

Vi har funnet olje og bruken av den har gitt oss «uendelige» muligheter. Problemet er at CO2-utslippene også her er uakseptable. Dette må vi slutte med – når vi etter hvert finner erstatninger. Biler og fly er kjempegode hjelpemidler i dagens levesett, men vi har nå forstått at de forurenser naturen for mye. Da må vi finne nye løsninger – som vi er i ferd med.

Har vi brukt ca. 250 år på å komme dit vi er nå kan vi sannsynligvis «bevilge» oss noe tid på å snu de skadelige effektene vår produksjon og vårt store material- og energiforbruk fører med seg.

Naturen, slik jeg forstår den, tåler sannsynligvis mer enn mange er engstelige for i dag. Vi mennesker tåler ca. 60-70 % mer enn det de fleste av oss tror vi er i stand til å klare – før vi er helt «ferdige». (Noe jeg lærte av en professor for mange år siden). Vi mennesker er en del av vår natur.

God naturforvaltning for meg, med grunnlag i det som er beskrevet over, blir å la naturen få utvikle seg mest mulig på sin egen måte. Naturen har åpenbart sin næringskjede hvor vi er avhengige av hverandre – og hvor vi «lever av hverandre». Dette må, som sagt, forvaltes slik at uttak og tilførsel i naturen bør være mest mulig i tråd med naturens egen måte å takle dette på – mest mulig i balanse.

I dag «vet vi» også at naturen er uforutsigbar og ustabil, til en viss grad. Noe som forteller oss at vi enda ikke helt forstår hvordan naturen fungerer, men vi vet (bør vite) mye nok til å forvalte naturen på en «rimelig riktig» måte. Vi må bli bedre til å ta vare på og forvalte vår fine natur!

Jeg tror svært mange kan bli med på argumenter om å leve et «relativt balansert liv» hvor natur og teknologi spiller sammen i et godt samspill. Vitenskap og teknologi hjelper oss til å leve «enklere liv». Vi må bare holde dette i sjakk – og i balanse med naturen. «Alt vi lager» skal tilbake til naturen! Spørsmålet er; Hvordan får vi det bedre til?

Balansert kosthold

Til en annen type «klima». Maten vår har i dag mange tilsettinger i hele produksjonskjeden. Vi spiser mye rødt kjøtt, for mye sukker og salt, etc. Manges kosthold, det vi spiser og drikker, er ikke det beste – på mange måter.

Kostholdseksperter forteller oss imidlertid at et balansert kosthold er best for oss alle!

Vi må ikke stresse dette med mat og kosthold! Det har vi heller ikke godt av.

I dag utsettes mange i tidlige barneår i for liten grad av en «nødvendig» og naturlig bakterieflora. Miljøene mange vokser opp i, i sine første barneår, er til en viss grad og relativt «kjemisk» rene. Senere utsettes vi for mer usunne klimamiljøer, som mange i dag er mindre i stand til å møte.

Her råder en del usikkerhet om konsekvensene. Men, vi ser at svært mange barn og ungdom i dag har problemer med astma og allergier. I dag vet vi en del om dette – og vi må gjøre noe med det.

Mange unge og voksne sliter i dag psykisk, kanskje mer enn før? Vi bruker milliarder på medisiner, som sannsynligvis ikke er «av det gode»? Mye av det.

Satt litt på spissen: Gamle flytter i dag på sykehjem i mye større grad enn bare for en generasjon siden. Barna deres, (dagens foreldre) hvor begge i et «foreldrepar» ofte er i jobb, kan ikke ta seg av sine foreldre som før, barn og ungdom er med på alle mulige aktiviteter i «alle retninger» og opplever et ganske stort prestasjonspress. Sosiale medier og teknologi begynner å prege hverdagen mer og mer. De fjerner oss fra virkelig sosial kontakt.

Vi begynner «å glemme» hvor viktig det er å være sammen og støtte hverandre.

«Sammen blir vi helere mennesker», fritt etter filosofen Hegel.

Hvordan vi bor og lever er også en del av vårt «klima», som påvirker oss i stor grad.

På den andre siden, mange mennesker er sunne og lever i dag lenger enn noensinne. Så noe av det vi gjør må også være bra. Hva er det som fremmer helse – hva gjør at vi lever sunne liv? (Aaron Antonovsky, israelsk-amerikansk sosiolog). Det bør vi også forstå og lære mer om.

Vi må tenke litt langsomt

Vi «sklir» sakte bort fra den «naturlige» måten å leve på. Kanskje er det noe vi bør ta kontroll over her – og ta noen «gode» valg og beslutninger? Jeg tror mange begynner å forstå at dette er viktig nå. Det er likevel ingen krise mener jeg. Men, vi må gjøre noe med flere av våre klimautfordringer. Vi må bare ikke stresse det for mye og heller ikke krisemaksimere. Det gjør mange av oss utrygge og engstelige.

Vi må finne måter å ta «gode valg» på, som blir riktige ut fra vår kunnskap om naturen og om oss mennesker! Vi må finne gode måter å leve våre liv på.

La oss puste noen ganger godt ned i magen og tenke litt mer «langsomt» om hvordan vi på beste måte kan løse mange av våre klimautfordringer.

Hvordan vi bruker vår kompetanse, kunnskap og tenkning blir et viktig grunnlag og fundament. Det er ikke sikkert at mange av de «aksjoner» og populistiske skremsler om «verdens undergang» eller en del svært enkle og kortsiktige løsninger vi opplever er riktig «medisin» for mange av oss?

Vi mennesker er svært dyktige innen teknologi og vitenskap. Naturen selv kommer kanskje også til å hjelpe oss?

Vi kommer til å finne gode alternativer til dagens produksjon, energi- og materialforbruk!

Eirik Davidsen,

Hobbyfilosof, Nærsens

Artikkeltags