Gå til sidens hovedinnhold

Det koker på Filtvetstranda

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det gamle Filtvet sentrum er vinterstid en stille periode med vakkert lys. Man opplever ro og en nærhet til sjøen som er så annerledes i forhold til sommerdagene med strømmer av folk og båter til lands og til vanns. På sjøen går nyttetrafikken like regelmessig som når Henrik Ibsen i sin tid vandret nedover Karl Johans gate i Kristiania, og man kunne stille sit lommeur etter hans vandring til Grand Kafé.

Drister seg inn

Med åpen fjord kan juletorsken sikres så å si rett utenfor stuevinduet, og setter man garn på denne årstiden, kan det komme mindre vanlige fisk i garna. Skatene, som om sommeren ligger nedgravd i sand- og mudderbunnen på 10-60 meters dyp utenfor, drister seg om vinteren inn mot strendene og legger sine eggkapsler i mudderet på havbunnen.

Skatene kan bli opptil 15 år gamle, de har forholdsvis lav reproduksjon og lever et nesten hemmelig liv, men er generelt på grunn av overfiske blitt en nær truet art. Noen skater er allerede kommet på rødlista. Ved Filtvetstrendene har skatebarna et av sine oppvekstområder.

Den velsmakende knurren

Knurr er en fisk med stort, beinpansret hode og avsmalnende kropp. Knurren er en bunnfisk som liker seg på slett mudder- og sandbunn, men fins også på blandingsbunn. Om natta er den på matsøk i de frie vannmassene. Den fanges ofte i bunngarn, men biter på sluk når den er sulten. Den lever fra fjæra og nedover til 100 m. Den gyter fra senvinter-tidlig vår og utover.

Den har fått navnet sitt på grunn en svak knurrelyd som fisken produserer gjennom vibrasjoner i svømmeblæra når den for eksempel skal frigjøres fra et fiskeredskap. Piggene er ikke giftige. Knurren er velsmakende og bidrar godt til smak og kraft i fiskesuppe.

Værfisk

Kantnålen reproduserer også ved Filtvetstranda, men i fjæra først litt senere på året. Før ble kantnålen tørket og brukt som ”værfisk”. Når den er tørket, er den lett påvirkelig av fuktighet og krummer seg til den ene eller andre siden.

Småflekket rødhai holder til utenfor Filtvet der sand- og mudderbunnen passer den svært godt. Den kan hvile på ganske grunt vann om dagen, men har sitt viktigste spiseområde fra omkring ti meters dyp ned til hundre. Den har ingen økonomisk betydning for yrkesfiskere, men er morsom å få på stang en sjelden gang. Den har en spesiell reproduksjon ved at hunnen legger ett egg om gangen i en kapsel som med noen tråder fester seg til stein, tang og tare på bunnen. En hunn kan gyte 18-20 kapsler. Det tar 5-11 måneder før kapselen klekkes.

Kall og kjeks

Rognkallen og rognkjeksa lever som ung fisk i tarebeltet. Som ett til to års gammel fisk svømmer de ut i havet og beiter plankton til de er noen år gamle. Så vandrer de tilbake til kysten for å gyte. Det skjer fra februar og utover. Om varmere havtemperatur framskynder denne vandringen er foreløpig ukjent. Det er hannen som er aktiv med å finne en egnet gyteplass.

Det er hannen som inviterer flere kjekser til å bli med til gyteplassen. Der legger de eggene i store felles klumper med opptil 300 000 egg. Klumpene blir klebrige når hannen befrukter dem, og dermed festes klumpene seg lett til fjell eller steiner på bunnen. Deretter vokter rognkallen klumpen med egg til de etter et par måneder klekkes. Småkaller og småkjekser har en sugeskive som de ofte bruker til å feste seg på tangblad i strandsonen.

I Oslofjorden friluftsguide har jeg skrevet lite om fiskene i fjorden. Når guidene nå skal revideres har det kommet ønske om mer data om livet i fjorden. Det er morsomt å være friluftsinteressert biolog og følge med på det som skjer ved Filtvet-strendene, for eksempel i Ekrebukta og de spesielle sjøbiotopene mellom feriekolonien, fyret, brygga og Kobbeskjær.

Bjørn Brænd

Kommentarer til denne saken