Hvem skal flytte? Chemring eller skolen?

Snevert: Trond O. Røed mener debatten om sprengstoffproduksjonen på Sætre blir for snever når det snakkes om hvem som var her først.foto: Henning A. Jønholdt

Snevert: Trond O. Røed mener debatten om sprengstoffproduksjonen på Sætre blir for snever når det snakkes om hvem som var her først.foto: Henning A. Jønholdt

Av
DEL

DEBATT - CHEMRING:Her har det vært drevet med sprengstoff produksjon i 150 år, og slik skal det fortsatt være, hevdes det av flere, etter at jeg gikk ut og stilte spørsmål ved om lokalsamfunnet er tjent med at Chemring fortsetter der de er i dag ute på Engene. Det blir en for snever debatt bare ved å hevde at de var her først.

Sikkerhet og beredskap

Da sprengstoff produksjonen etablerte seg i Sætre, etter en eksplosjon med dødsfall på Lysaker hvor de da holdt til, har mye endret seg i ettertid. Den gangen hadde vi hverken bygningslov eller Direktorat for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Og Sætre var et sted uten noe vesentlig bebyggelse, men har endret seg vesentlig siden den gangen, og mange har flyttet til.

Det fryktes for at 130 arbeidsplasser skal måtte flytte på seg, og koster mye penger. Chemring mener da at det er bedre at 360 skoleelever og 50 ansatte flytter. Daglig leder hos Chemring syntes det var flott at de hadde klart å få stoppet en svært tiltrengt rehabilitering og utvidelse av barneskolen i sitt leserinnlegg.

Imidlertid er det ikke gratis å flytte en barneskole heller. Dessuten vil vi fortsatt stå med en rekke utfordringer ved videre utvikling i Sætre, utbygging på Øra, forutsigbarhet for Gråbein fotball, fremtidig båtopplag, tilgang til sprengstoffmuseet og allmennhetens tilgang til Orica sitt område på Engene som kunne ha blitt så mye mere enn hva det er i dag.

Viktig avklaring om barneskolen i Sætre 

Det handler om å skape noe nytt

Det handler ikke om å nedlegge 130 arbeidsplasser, men å skape noe nytt og om hvordan vi kan samtidig sikre sprengstoff produksjonen for nye 150 år med en forutsigbarhet de ikke får der de ligger i dag med sine hensynssoner i tett bebygd strøk. En trenger ikke være spåmann for å se at hensynssonene vil være under konstant press ved enhver videre utvikling i Sætre.

Det har vært gjort avklaringen med DSB, som avstedkom med et helt klart og entydig svar, at det er kommunen selv som bestemmer arealbruken, og at DSB deretter vil påse at berørte bedrifter forholder seg til de nye begrensingene og retningslinjene DSB da vil gi som følge av endret arealbruk.

Chemring Nobel: – Bygging av boliger er en trussel for oss 

I DSB sine retningslinjer heter det at slik virksomhet bør ligge i LNF-område med sine hensynssoner. Fra veiledning til kap 5 i Eksplosjons-forskriften fremkommer at DSB gir en tillatelse til oppbevaring av eksplosiver etter bestemmelser i eksplosiv-forskriften, men hvor kommunen forvalter arealene i sin kommune.

Rundt et eksplosivlager er det imidlertid ikke mulig å etablere et tilfredsstillende sikkerhetsnivå uten at det etableres arealmessige begrensninger rundt anlegget og det er dette som medfører at LNF-områder er ansett å være velegnet til denne type lagring.

Røed (Frp) vil ha vekk sprengstoffproduksjonen i Sætre: – Jeg vet at jeg kaster inn en brannfakkel 

I henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 20 skal slike arealmessige begrensninger fastsettes etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven, der kommunen finner det hensiktsmessig. I praksis vil det si gjennom etablering av hensynssoner etter plan- og bygningslovens § 11-8, skriver DSB.

Det må være mulig å finne bedre egnede arealer til Chemring

Det bør være mulig å få en bedre arealutnyttelse og samtidig finne bedre egnede arealer til Chemring. Hvis flere er interessert i en langsiktig løsning som gir høy grad av sikkerhet og forutsigbarhet for alle parter, bør det være mulig å diskutere dette på rasjonelt vis.

Dersom kommunen står ovenfor en betydelig merkostnad ved å måtte flytte barneskolen, kunne jo heller merkostnaden vært brukt til å flytte Chemring. Og hvis Forsvarsdepartementet finner Chemring så verdifull som Chemring gir inntrykk av, bør de også kunne være med.

Orica har allerede gitt signaler om bidrag og en alternativ tomt i LNF området nettopp slik som DSB anbefaler for denne type virksomhet. Da burde kanskje også Chemring finne det formålstjenlig å kunne investere overskuddet for noen år i en langsiktig løsning og forutsigbarhet for fremtidig drift, samtidig som de får en betydelig verdivekst på sin egen eiendom på Engene. Dersom det er barneskolen som må flytte har jeg hittil ikke hørt om så mange andre som er villige til å dele på regninga.

Kommunen må som sagt påregne seg en betydelig kostnad dersom det er skolen som må flyttes. I tillegg kommer en betydelig andel økte tilleggskostnader ved ytterligere utvikling i Sætre, som følge av sikkerhetstiltak. Og for ikke å snakke om den manglende reduserte begrensing på potensielle inntekter ved å ikke få en videre utvikling. Ikke bare i kroner, men også arbeidsplasser.

Ny barneskole kan bli utsatt i minst fire år 

Tungtransport og høyeksplosiver

Det er ikke bare produksjonen og lagrene av sprengstoff som er problemet. Tungtrafikk med kjemiske stoffer og ferdig produsert varer fra sprengstoffproduksjonen går tett forbi barneskolen hver dag. Ønsker vi virkelig et lager av høyeksplosiver og slik tungtransport rett forbi en barneskole og tett på boområde, og områder for videre utvikling.

Det finnes flere løsninger. Og dette må fremkomme av den vedtatte igangsatte reguleringsplanen som skal dekke hele dagens areal som er underlagt hensynssonene.

Hvis en grunneier skal få holde i gang en virksomhet på sin eiendom, så bør vel også den samme rettigheten gjelde for naboen, som må få utvikle sin eiendom. I dette tilfelle kommunen, Orica, Gråbein, løsning for båtforeningen og flere andre private grunneiere. Reguleringsplanen som kommer vil måtte ta opp disse spørsmålene.

Om hvordan vi skal utvikle Sætre videre, og om det finnes bedre måter å bruke pengene på. At noen må flytte er sikkert.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags