– Vi har sikkert lært nesten 100 forskjellige danser, forteller danseleder Kari Bjørnstad.
Danselederen sammenlikner dansingen med sosial trim.
– Seniordansen betyr mye for veldig mange. Vi danser i rundt to og en halv time, og så legger vi inn en lunsj. Dansen gir deltakerne en mulighet til å komme seg ut av huset. Her bruker vi kropp og hjerne, samtidig som vi sosialiserer. Vi har blitt en vennegjeng, legger hun til.
Ønsker flere menn
Av de 30 danserne, er det kun tre menn. Derfor er det mange av damene som må lære seg å føre.
– Men de tar utfordringene på strak arm, kan Bjørnstad fortelle.
En av mennene i gruppen er danselederens egen mann, Bjørn Bjørnstad. De møttes for snart 60 år siden. Også den dagen danset de sammen. Nå har de begge vært med i Røyken Seniordans i ti år.
– Vi møttes på en fest, og siden den gang har dans vært en viktig del av livene våre. Selv om det selvfølgelig består av mye annet også, spøker han.
Nå har de vært gift i 54 år.
– Jeg vil absolutt anbefale flere menn å bli med. Her trenger du ikke å kunne danse fra før av, vi lærer sammen. Og så er det mye bra damer her, legger han til med et lurt smil.
Om seniordans
Seniordans Norge (SN) gjør en stor og samfunnsnyttig jobb. Organisasjonen har et profesjonelt utdanningssystem for danseledere som gjør det mulig å gi likt tilbud over hele landet, i alle kommuner. I seniordans har folk i alle aldre funnet en aktivitet og en samværsform som også internasjonalt har fått høy anseelse med sitt lavterskeltilbud. Inaktive har kommet opp av sofaen, de med ensomhet og depresjon har fått et tilbud de med all tydelighet verdsetter. SNs målsetting er at alle kommuner i landet skal få tilbud om seniordans innen 2014.