Lærerne har de siste to tiårene hatt lavere lønnsutvikling enn andre grupper i kommunesektoren, og lavest utvikling har lektorene som er de høyest utdannede lærerne. Samtidig får man inntrykk av at både myndigheter og det norske samfunnet ønsker at de som skal undervise og ta vare på barna og ungdommene våre i skolen skal være høyt kvalifiserte og er ei viktig yrkesgruppe. Hvordan rimer dette med at lærerne verdsettes lavest når de offentlige lønnsmidlene skal fordeles?

I rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU), som danner grunnlaget for lønnsoppgjøret, finner man en tabell over lønnsutviklinga fra 2017 for de 30 største yrkesgruppene i Norge. Nederst kommer grunnskolelærerne med gjennomsnittlig lønnsutvikling på 2,6 %. Bare ei gruppe kom lavere, og det var lektorene i videregående og høyere utdanning. Til sammenligning var gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper i samme periode 3,3 %.

Les også: Er Asker en fattig kommune?

Andre undersøkelser viser at dette etterslepet strekker seg lengre tilbake. Menon Economics presenterte i 2019 en rapport som viste at spesielt de høyest utdannede lektorene hadde hatt den svakeste lønnsutviklinga det siste tiåret sammenligna med andre høyt utdannede yrkesgrupper. Og når ei yrkesgruppe stadig ligger noen tideler bak den gjennomsnittlige lønnsutviklinga kan det totale beløpet bli relativt stort fordi rentes-rente-effekten bidrar til at etterslepet akkumuleres over tid.


Jon Hustad forklarer i Dag & Tid nr. 24 hvordan lektorene har vært lønnstaperne siden 1970-tallet. Han hevder videre at nedgangen i den økonomiske verdsettelsen må settes i sammenheng med en lavere verdsettelse av lektorenes yrkesutøvelse. En konsekvens av dette er at antallet høyt utdannede lærere i videregående skole i samme periode har falt til det laveste nivået, fra 70 til 40 %.

Årets lønnsoppgjør i KS-sektoren prioriterte gruppene med lavest utdanning og kortest ansiennitet. Tabellen for garantilønn i KS-oppgjøret viser at lønnspåslaget er systematisk synkende jo høyere utdanning og økende ansiennitet en har. Nederst i årets lønnsoppgjør kom lærerne også dette året. Og helt på bunnen ligger lektorene med tilleggsutdanning og lengst ansiennitet, med et tilbud om lønnstillegg på 2,39 %.

Les også: Er dere fornøyd? Det er et spørsmål jeg har stilt meg i det siste

Både foreldrene og samfunnet for øvrig ønsker at lærerne skal være «gode». Dersom vi skal få gode lærere må vi både sørge for å lokke gode kandidater til læreryrket samtidig som vi belønner de allerede gode lærerne, slik at de motiveres til å fortsette å yte sitt beste og velger å bli værende i skoleverket, til tross for at det innimellom kan oppleves som en krevende jobb. Selv om det riktignok fins mange idealister i skolen, som ikke først og fremst motivers av penger, må vi erkjenne at økonomiske insentiver også er viktig for å både å rekruttere og beholde gode lærere.

Når lærerne nå har gått til streik mener vi at det ikke handler om verken sutring eller grådighet, men vi ønsker å få oppmerksomhet omkring det dokumenterte etterslepet i lønnsutviklinga som bl.a. omtales i årets TBU-rapport. Og vi overbevist om at det norske samfunnet fortsatt verdsetter gode lærere og ønsker at skolene skal ha tilstrekkelig kvalifisert mannskap til å ivareta og utdanne de verdifulle barna våre. Men dersom læreryrket framover skal tiltrekke seg de beste kandidatene og beholde våre gode yrkesutøvere, så må det skapes et inntrykk av at dette er en bransje hvor man i det minste kan regne med å holde tritt med lønnsnivået for sammenlignbare yrkesgrupper. Eller er dette for mye å be om?

Bli med i debatten her: Ditt innlegg eller se hva andre mener her: Debatt