Asker kommune fikk i 2021 tildelt 30 000 kr fra Statsforvalteren i Oslo og Viken og tilsvarende beløp fra fylkeskommunen for å bekjempe stillehavsøsters.

Midlene fra Statsforvalteren i Oslo og Viken ble benyttet til delfinansiering av dugnader som ble gjennomført av frivillige lag og foreninger, i tillegg til delfinansiering av kartlegging av stillehavsøsters på øyer i Indre Oslofjord.

Stillehavsøstersen vokser og sprer seg raskt, og utgjør en svært høy økologisk risiko.

– Stillehavsøstersen konkurrerer om både plass og føde fra arter som naturlig hører hjemme i våre farvann, som flatøsters og blåskjell. Skjellene er knivskarpe og etablering av arten på strender kan føre til at det oppstår kuttskader og sår i forbindelse med bading eller andre rekreasjonsaktiviteter, skriver rådgiver i Asker kommune, Merete Wiken Dees i en nylig utgitt rapport.

Størst i Hurum

I løpet av sommermånedene har det vært gjennomført dugnader på til sammen 12 steder langs Asker-kysten: Hestesundstranda, Hvamodden, Selvikbukta, Fritznerstranda, Maudbukta, Bestonstranda, Skogsborg, Sandspollen, Fagertun, Demmekilen, Holmenskjæret og Hvalstrand.

Fangsten er på til sammen rundt tre tonn, fordelt på 69 store kurver. Flest kurver ble plukket i Sandspollen, men det betyr ikke nødvendigvis at det er her det er mest stillehavsøsters.

– I Sandspollen fant vi de aller største skjellene, som lå løst i mudderet. På Hvalstrand satt mange av østersene fast på berg og stein, og her var mange av dem i størrelsen på én til ti centimeter store. I Sandspollen var de mellom 15–20 centimeter store, så skjellene på de to strendene var av ulik alder og vokste på ulikt substrat, forteller Dees.

Beskyttet av været

Hun sier at det generelt på Hurumlandet sør, og da rundt Tofte og øst i Drøbaksundet, er det lite stillehavsøsters.

Det skal ha noe med at strandområdene her er eksponert for vind og bølger, mens beskyttede områder har noe større mengder stillehavsøsters enn mer eksponerte strender.

I Vestfjorden og nordover Indre Oslofjord vest varierer mengdene stillehavsøsters relativt mye. Variasjonene ser ut til å skyldes eksponeringsgrad og bunnsubstrat.

– I den beskyttede bukta Sandspollen, lengst sør i Vestfjorden, er det et bløtbunnsområde med svært bløt og flyktigbunn. I bukta finnes mye stillehavsøsters og flatøsters. Den skjermede Bestonbukta nord for Sætre har også mye stillehavsøsters, både på stein og i områder med bløtere bunn, skriver Dees i rapporten.

Fortsetter i 2022

Nord for Håøya er Asker-kysten mer åpen og mindre skjermet enn lenger sør, og her avtar mengdene stillehavsøsters.

– Mange av områdene er krevende å rydde fordi skjellene sitter på stein og i bergsprekker, sier Dees.

Kartleggingen og bekjempelsen av stillehavsøsters har i år kostet kommunen drøyt 240 000 kroner, i tillegg har kommunen fått 60 000 kroner til sammen fra Viken og statsforvalteren i Oslo og Viken.

– Legges det opp til videre rydding i 2022?

– Ja, det er satt av midler i budsjettet i årene som kommer. Så vi kommer til å følge opp strendene vi har ryddet, og vi skal også se om det er andre områder vi trenger å se nøyere på, sier Dees.

Umulig å fjerne

Hun sier det er en umulig jobb å fjerne all stillehavsøsters i indre Oslofjord.

– Det blir som å klippe plenen regelmessig. Vi rydder for å unngå at så mange som mulig slipper å skjære seg når de er ute og bader.