Arne Fredrik Veiborg ble født i Vollen i Asker den 07. september 1924. Seks år senere flyttet han og familien til Sætre, stedet hvor han både skulle bo og hvor han skulle engasjere seg. For først å sette tiden i perspektiv, Arne ble født kun fire år etter at vi hadde lagt bak oss Spanskesyken. Det var seks år etter første verdenskrig tok slutt og, ikke minst, det var sju år etter IF Graabein ble stiftet – etter at Sætre IF Graabein, viste det seg mange, mange år senere, opprinnelig ble stiftet i 1872. Og det var nettopp IF Graabein som skulle få sin ildsjel i Arne Fredrik Veiborg.

Kanskje ikke alle er klar over dette, men Graabein hadde i sin tid et ganske habilt bandylag, der kom Arne inn som ung gutt, og da krigen tok slutt, var Arne én av de 12 – 14 spillerne som besatte dette laget. Der han utøvde idretten med mange kjente «størrelser» i idrettsforeningen, hvor alle har et flott ettermæle. Som en kuriositet kan nevnes at Arne var den siste som gikk bort av disse som besatte plassene på Graabeins bandylag.

Men det er kanskje ikke først og fremst som aktivt idrettsutøver Arne vil bli husket, det er hans dedikerte gjerning til den lokale idrettsforeningen. Han hadde nok ikke noe primært ønske å sitte som leder, han ønsket å gjøre en innsats for klubben, hva enn det måtte være; hvilket mange som kjente Arne godt, kan gi sin uforbeholdne signatur til en slik påstand. Slår man opp i jubileumsheftet til Graabein 1917 -1992, vil du finne Arne Veiborgs navn gjentagende ganger. Og, selv om ikke ønsket om være leder sto øverst, var Arne en såpass viktig person at han slapp allikevel ikke helt unna. Han var blant annet formann i friidrettsgruppa en kort periode på 50-tallet.

Arne var en stillfaren mann, selv om han helt klart hadde sine oppfatninger og meninger. Er det noe han virkelig skal huskes for, ved siden av at han var et flott menneske, er det hvor godt forberedt han alltid var. Det hadde lite for seg å ettergå Arnes arbeid i sømmene, du fant nemlig aldri en eneste feil. Hans mange kolleger ved Dyno, gjennom alle år, tror jeg kan skrive under på akkurat dette. Arne Fredrik Veiborg var synonymt med nøyaktighet. Ingen ting var noen gang overlatt til tilfeldighetene.

Det som skulle til slutt bli Arnes hjertebarn i idretten, var K-joggen, som han var med på å starte. Her satt han som leder, i hele 17 år, og hans kjære kone, Irene, var sekretær og kasserer. Nærmest et familieforetagende. Arne ble hedret i med IF Graabeins hederstegn i 1970 og ble utnevnt til Æresmedlem 1991. Arne Fredrik Veiborg, som takket av den 07. februar 2020, da var han inne i sitt 96. år, er en av et knippe mennesker som går inn i Graabeins ildsjelsgalleri. Hvis det noen gang skal skrives et egennavn til synonymet nøyaktighet og godt forberedt, så bør det peke mot Arne Fredrik Veiborg.

Rådet i Graabein ble opprettet i 10. april 1978. Når én av oppgavene er å påse idrettslagets ve og vel, da var det ganske naturlig at Arne Veiborg fikk sin plass i dette organet. Man kan kanskje si det så «enkelt» – et Råd uten Arne Veiborg, ville hatt større utfordringer med sine oppgaver. Når Arne var med, kunne de andre rådsmedlemmene lene seg noe tilbake og vite at enhver oppgave dette organet ble tildelt, ville bli nøye skjøttet med Arnes iboende sans for nøyaktighet. Arne var den siste av dem som ble valgt inn i det opprinnelig Rådet som nå har gått bort, og her var han medlem helt fram til sin bortgang. Med andre, 42 års medlemskap.

Takk for din fantastiske innsats, Arne, helt fra du entret isen som bandyspiller, sent på 30-tallet, og til du trådte ut av ditt verv som leder av K-joggen et drøyt halvt århundre senere. Takk også for at vi fikk se ditt blide og lune åsyn, sammen med din kjære Irene, på Sætre nærsenter, både titt og ofte, helt fram til sommeren/høsten 2019. Vi retter våre hjertevarme tanker mot nærmeste familie, Irene – som selv akkurat har rundet 94, Nina og Steinar, barnebarna og Arnes bror, Yngvar (92)