Etter hvert opplever jeg at det er mye sykdomsfravær, de er få, og det er til stadighet nye som er her i korte perioder. De lærer ikke beboerne å kjenne. Bemanningen er lav, få på jobb. Om natta er det bare én på jobb alene hele uka. Søndager er kantina stengt, og det er ingen matservering.

Det fører til at den allerede lave bemanningen må hjelpe de fleste med å lage mat. Uten det vil det bli en påtvunget fastedag for alle som ikke selv kan lage seg mat.

Sykepleier er kun der deler av døgnet, og ikke på søndager.

Så opplever jeg (vi) at det stadig flytter inne flere beboere med store hjelpebehov. De ansatte er helt utslitt og sykefraværet stiger.

Jeg søkte om å få flytte til en omsorgsbolig for personer som trenger litt hjelp, og som ikke kan fungere alene i leiligheten sin.

At det ikke var så mange ansatte regnet jeg med, for vi som skulle bo her trengte litt hjelp. Men, nå er hjelpebehovet her for mange meget stort.

Så oppdager jeg tilfeldig at Asker kommune omtaler Oddevallveien 6 som bo- og omsorgssenter, men også som sykehjem. Et sykehjem trenger en helt annen menge ansatte enn det som er tilfelle her.

Her er det ikke sykepleier mer enn halve dagen, ikke søndager, og lege finnes ikke.

Hvorfor blir vi sett på som et sykehjem, men bemannet som en omsorgsbolig?

Asker kommune driver rovdrift på de som er ansatt her. Det går utover blant annet de som bor her.

Nå må kommunen bestemme seg om vi skal være en omsorgsbolig med beboere som har litt hjelpebehov, og med den bemanningen det krever, eller om vi skal være et sykehjem og få den bemanningen det krever.

Slik det er nå driver kommunen rovdrift på sine ansatte.

Det må det bli slutt på!