I GOD BEHOLD: Sprengstoffarkivet til tidligere Dyno er av mange fryktet ødelagt eller forsvunnet. Men i 2009 ble hele arkivet flyttet hit til Riksarkivet i Oslo. (Foto: Henning A. Jønholdt)

Her ligger Dyno-arkivet

Mange har fryktet at arkivet til tidligere Dyno har blitt kastet. Men nå er det avklart at 500 hyllemeter med lokal sprengstoffhistorie, ligger i lokalene til Riksarkivet i Oslo. En «redningsoperasjon» høsten 2009 sørget for at arkivet er i trygge hender.
Henning A. Jønholdt
Publisert 05.12.2011 kl 11:18 Oppdatert 05.12.2011 kl 11:18

Tips en venn på e-post:


TRYGGE HENDER: Hele arkivet til gamle Dyno ligger trygt forvart i Riksarkivet i Oslo, og arkivar Per Kristian Ottersland sier arkivet nå er i trygg forvaring. (Foto: Henning A. Jønholdt)
HALV KILOMETER: 25 tonn og 500 meter med dokumenter befinner seg nå i lokalene til Riksarkivet i Oslo. (Foto: Henning A. Jønholdt)
FØRSTE PROTOKOLL: Denne protokollen er av de eldste dokumentene i arkivt. På første side står det: 30. september 1864 ble Herr Alfred Nobel meddelt patent for et tidsrom på 10 år, at glyserin og andre komponenter kan brukes til bjergsprengning og krigsbruk. (Foto: Henning A. Jønholdt)
REKLAME I arkivet ligger det også egenreklame som ble brukt under kinovisningene. (Foto: Henning A. Jønholdt)
KINO: Dyno på Engene hadde egen kino, noe disse kvitteringene viser. (Henning A. Jønholdt)
TILGJENGELIG: Arkivar Per Kristian Ottersland håper store deler av materialet kan bli offentliggjort. Men det kreves penger og tid, og foreløpig er det ikke avsatt midler til arbeidet. (Foto: Henning A. Jønholdt)

Riksarkivet:

  • Riksarkivet ligger i Oslo
  • Opprettet i 1817
  • Har ansvaret for arkivene til departementer og direktorater og høyesterett
  • Tar også imot viktige arkiver etter privatpersoner, bedrifter og organisasjoner
  • Privatarkiver er en av underavdelingene i Riksarkivet
  • Dyno-arkivet er en av ca. 1 700 arkiver i Privatarkiver
  • 6 ansatte jobber fast i dette arkivområdet
     

Det har vært knyttet stor usikkerhet til hva som har skjedd med det svært viktige og omfattende arkivet, etter at Orica valgte å stenge dynamittmuseet i 2006. Mange har fryktet at arkivet har blitt kjørt ut og dumpet, eller plassert på lager uten oppfølging og riktig bevaring. Men takket være detektivarbeidet til John Arntsen, ble det sist uke klart at arkivet er trygt plassert hos Riksarkivet i Oslo.

- Vi har en lang prosess med Dyno da vi på begynnelsen av 80-tallet bistod med konsulenthjelp i forbindelse med etablering av museet på Engene. Etter at Orica tok over ble det mye snakk om bevaring av området, og vi fikk blant annet noen bekymringsmeldinger i forhold til bevaring av det historiske på Engene, sier arkivar Per Kristian Ottersland ved Riksarkivet.

Fylkesarkivet i Vestfold var en av de som var bekymret, og Ottersland sier at det var varslet en reel fare for at arkivet kunne forsvinne.

- Jeg har riktignok fått inntrykk av at Orica hele tiden har villet ta vare på arkivet, men de har ikke ønsket å gjøre det selv. Men vi stod fritt til å ta over, og vi gikk derfor inn i en dialog med Orica, sier Ottersland.

Samfunnsansvar

Orica hadde opprinnelig satt en frist til å hente ut arkivet sommeren 2009, men fristen ble endret til utpå høsten. Ifølge Ottersland brukte han og en kollega totalt tre uker på å pakke og frakte det 25 tonn tunge arkivet fra Engene til Riksarkivet på Sognsvann i Oslo.

- Vi valgte å sette av ressurser så vi hadde kontroll på hele prosessen. Det var tidkrevende og tungt, men vi sørget da for å få med hele arkivet. Jeg vil si at det er takket være oss at det nå er reddet. Jeg vet ikke hva som ville ha skjedd ellers om vi ikke hadde tatt i mot arkivet, sier arkivaren.

Selv om han er glad for at arkivet er trygt bevart, skulle han gjerne ha sett at Orica hadde bidratt med midler for å gjøre arkivet tilgjengelig for allmenheten.

- Det Orica har betalt er transportutgiften og noe av pakkingen, og vi har egentlig ikke midler til å gjøre noe med materialet. Men vi har likevel valgt å ta denne kostnaden, for vi har følt at dette er et samfunnsansvar som vi har. Men det stopper litt opp, for hadde vi fått mer penger så kunne vi gjort dette tilgjengelig. Vi ville gjerne at Orica sørget for ordningsmidler. Jeg kan ikke si at et utenlandsk selskap har et lokalhistorisk ansvar, men jeg ville gjerne sett at det tok det samfunssansvaret, uttaler Ottersland.

500 hyllemeter

Når Norske Skog-eide Union i Skien ble lagt ned i 2006, var det Riksarkivet som overtok arkivet. Ifølge Ottersland fulgte det her med en halv million kroner fra eierne, og den gang var det snakk om et mye mindre arkiv.

- Selskapent har i større grad en identitet og forankring, og klarer ikke å komme utenom å ta vare på sine arkiver og historiske røtter. Men Orica selv vil nok si at de har bidratt til å ta vare på arkivet, men bevaringsansvaret har de gitt til oss, sier Ottersland.

Selv om arkivet ikke er tilgjengelig for publikum, har de likevel brukte mye tid på å pakke ut det aller meste av materialet. Totalt sett utgjør dokumentene over en halv kilometer med hyllemeter, og er sånn sett en av de aller største private arkivene hos Riksarkivet. Ottersland mener store deler av dokumentene har stor nasjonal verdi, og ser ikke bort fra at de vil søke om midler for å gjøre mye av arkivet tilgjengelig.

- Vårt mål er å ha en detaljert registrering på mappenivå, men det er veldig lang vei dit. I dag har vi en overordnet oversikt over alle dokumentmappene som ligger her. Blant annet finner du arkiver fra hele landet som har ligget på Engene. Tidligere Dyno drev veldig differensiert samtidig som de var leverandører til mange virksomheter på den tiden. Så her finner du alt fra produksjon av lim og dynamitt, forsikring, rederi og ammunisjon, sier Ottersland.

Gitt som gave

De første papirene fra oppstarten av Nitroglyserinfabrikken på Lysaker fra 1864 ligger også i arkivet, og er mest sannsynlig det eldste dokumentet som ligger i dette arkivet.

- Her ligger blant annet patentene til Alfred Nobel, og som historisk dokumentasjon er dette veldig viktig. Det finnes veldig lite industridokumentasjon i Norge, men i dette arkivet så er det en god del dokumenter fra tidlig norsk industri. Det er også en indirekte dokumentasjon av norsk samferdsel, og det er snakk om veibygging og infrastruktur som er bygd gjennom alle tider, sier Ottersland.

Arkivet er gitt som gave til Riksarkivet og Ottersland er skeptisk til å overlate hele arkivet tilbake dersom museet i Sætre skulle bli åpnet i framtiden. Men han er ikke fremmed for at deler av arkivet kan gjøres tilgjengelig lokalt.

- Vi pleier ikke å være vanskelige, men vi ønsker samtidig å bevare materialet. Om man lokalt ønsker å stille ut deler av materialet, så kan dette gjøres enten gjennom tilbakelån eller en digitalisering. Dette er noe vi kan diskutere men da må vi forsikre oss om at dette blir gjort på en sikker og god måte. Men ønsker man å ta ut store partier av orginalmaterialet, så er vi skeptiske til det, sier arkivaren.

Mangler nøkler

Han vil mer enn gjerne komme i kontakt med de som måtte ha god kunnskap om arkivet og historien rundt sprengstoffproduksjonen på Engene.

- Det er en gjensidig sak og vi ønsker å få bedre kunnskap om arkivet og historien, og om det bidrar til at de får noe tilbake så samarbeider vi gjerne lokalt, sier han.

Han understreker viktigheten av å få gjort store deler av materialet tilgjengelig. Får de midler vil de gå i gang med å kartlegge materialet, men det vil ta lengre tid om de må gjøre dette arbeidet selv. Mye av arbeidet kan uansett gjøres enklere om de får tilgang til noe som kalles arkivnøkler.

- Vi er i manko på arkivnøkler, og det vet jeg Orica har tilgjengelig hos seg. Til sakarkivet bruker man et kodesystem for å komme inn i det, og de mangler i stor grad. Får vi tak i nøklene så hadde det hjulpet for å kunne beskrive arkivet på en bedre måte. Vi har kontakter i Orica og har håp om at dette skal løse seg, sier Ottersland.